Aksjonæravtaler for gründerteam

Du starter selskap sammen med én eller flere medgründere. Alle har tro på prosjektet, samarbeidet fungerer godt, og ingen ønsker å bruke tid eller penger på å planlegge en konflikt som fremstår lite sannsynlig.

Selskapet blir derfor stiftet, aksjene fordeles, og aksjonæravtalen utsettes til senere.

Atten måneder etterpå ønsker én av gründerne å trekke seg ut. Vedkommende forlater selskapet, men beholder en tredjedel av aksjene etter en begrenset arbeidsinnsats. Kanskje eier dere selskapet 50/50 og blir uenige om en avgjørende beslutning. Ingen av dere kan bestemme, og selskapet blir stående fast. Eller kanskje en investor går gjennom eierstrukturen, spør etter aksjonæravtalen og oppdager at den aldri ble inngått.

Dokumentet dere unnlot å få på plass for å spare tid og penger, kan da vise seg å bli det klart dyreste.

Denne veiledningen gir en innføring i aksjonæravtaler for norske gründere. Den forklarer hvem som bør ha en slik avtale, hva den vanligvis regulerer, hvilke problemer som kan oppstå uten den, og hvilke bestemmelser som er særlig viktige i et ungt selskap.

Hvem trenger en aksjonæravtale i Norge?

Alle som eier et selskap sammen med andre, bør vurdere å inngå en aksjonæravtale.

Har et aksjeselskap mer enn én aksjonær, er det behov for tydelige regler om hvordan eierne skal samarbeide. Det gjelder også selskaper med bare to gründere.

Det kan være fristende å vente. Kanskje tenker dere at avtalen kan utarbeides i forbindelse med den første kapitalinnhentingen, eller at det ikke er nødvendig fordi dere kjenner og stoler på hverandre.

Det er nettopp mens samarbeidet fungerer godt, at avtalen er enklest å lage. På dette tidspunktet kan spørsmålene diskuteres åpent og uten at noen forsøker å beskytte sin posisjon i en pågående konflikt.

Når uenigheten først har oppstått, blir hver bestemmelse en forhandling mellom eiere med ulike interesser. Da er det gjerne både dyrere og vanskeligere å komme frem til en løsning.

Aksjonæravtalen bør derfor inngås mens alle fortsatt trekker i samme retning.

Er en gründeravtale og en aksjonæravtale det samme?

Begrepene brukes ofte om hverandre.

En gründeravtale forbindes gjerne med den tidlige fasen, mens en aksjonæravtale brukes som den mer formelle betegnelsen på avtalen mellom eierne. I praksis skal begge avtalene løse mange av de samme oppgavene.

For et gründerteam vil gründeravtalen normalt være aksjonæravtalen mellom eierne. Det avgjørende er ikke hva dokumentet kalles, men at det regulerer samarbeidet på en tydelig og gjennomtenkt måte.

Hvorfor bør du ha en aksjonæravtale?

En aksjonæravtale fastsetter spillereglene mellom selskapets eiere.

Avtalen regulerer vanligvis hvordan selskapet skal styres, hvilke rettigheter og plikter den enkelte aksjonær har, og hva som skal skje dersom noen ønsker å selge seg ut eller ikke oppfyller sine forpliktelser.

En norsk aksjonæravtale dekker ofte fire hovedområder:

• Hvordan selskapet skal styres, og hvordan viktige beslutninger skal tas.

• Hvilke rettigheter og plikter aksjonærene og eventuelle styremedlemmer har.

• Hvilke konsekvenser det får dersom noen bryter avtalen.

• Hvordan nye eiere kan komme inn, og hvordan eksisterende eiere kan tre ut.

Aksjonæravtalen er en privat avtale mellom partene og skal ikke registreres i Brønnøysundregistrene. Den binder dem som har sluttet seg til avtalen.

Det er likevel viktig å være oppmerksom på forholdet mellom aksjonæravtalen, vedtektene og aksjeloven. Avtalen kan regulere forholdet mellom eierne, men kan ikke sette ufravikelige lovregler til side. En aksjonæravtale fastsetter spillereglene mellom selskapets eiere.

Hva kan skje dersom dere ikke har en aksjonæravtale?

Uten en aksjonæravtale må samarbeidet i hovedsak bygge på aksjeloven og selskapets vedtekter.

Disse reglene gir et nødvendig juridisk rammeverk, men de er ikke utformet med det konkrete gründerteamet, forretningsmodellen eller ambisjonene deres i tankene.

Noen av de vanligste problemene er følgende:

• Ingen vesting, så en medgründer kan gå fra alt. Hvis noen slutter etter seks måneder, finnes det ingenting som sier at aksjene deres kommer tilbake. De beholder hele eierandelen (ofte kalt "død kapital") mens de gjenværende gründerne gjør alt arbeidet og eier mindre av oppsiden.

• Vranglås (deadlock). To gründere på 50/50 uten en mekanisme for å bryte stillstand eller komme seg ut, kan låse selskapet fullstendig over én eneste uenighet. Ingenting beveger seg.

• Aksjer kan ende hos fremmede. Uten forkjøpsrett kan en aksjonær som slutter i prinsippet selge til hvem hen vil, inkludert noen du aldri ville valgt som partner.

• Minoritetsgründere er utsatt. Uten avtalt vern kan en mindre eier bli satt på sidelinjen i beslutninger og ved et fremtidig salg.

• Investorer nøler. Enhver seriøs investor vil forvente en aksjonæravtale med vesting og grunnleggende styring på plass. Å mangle en er et rødt flagg som kan bremse eller velte en runde.

Ingen av disse er eksotiske spesialtilfeller. De er de standardiserte måtene gründerne blir skadet på, og de er alle til å unngå.

Hvordan strukturerer du en aksjonæravtale?

Noen aksjonæravtaler er korte og overordnede. Andre er omfattende og detaljerte.

Hvor langt det er nødvendig å gå, avhenger blant annet av antall eiere, selskapets utviklingsfase, eierfordelingen, kapitalbehovet og planene fremover.

En gjennomarbeidet avtale regulerer vanligvis fem hovedområder:

1. Det grunnleggende (parter, varighet og hvordan den endres). Hvem som er bundet, hvor lenge, og hvordan avtalen endres. Sikt mot å ha alle aksjonærene som parter. Som et minimum vil du ha eierne av mer enn halvparten av aksjene med, og helst to tredjedeler, siden de viktigste selskapsbeslutningene krever kvalifisert flertall.

2. Hvordan selskapet drives. Hvem som får utpeke styremedlemmer, hvilke beslutninger som krever samtykke fra alle eller bestemte aksjonærer (vetorett), og om aksjonærene får hyppigere rapportering enn loven krever. En liten advarsel: vetorett beskytter deg, men hvis den trekkes for vidt kan den lamme beslutningstakingen, så den må utformes med omhu.

3. Kjøp, eierskap og salg av aksjer. Forkjøpsrett, pris- eller verdsettelsesmekanismer, og vilkår for eierskap (for eksempel at du fortsatt må jobbe i selskapet for å beholde aksjene dine).

4. Restriktive klausuler. Konkurranse-, kunde- og konfidensialitetsklausuler, vanligvis støttet av en konvensjonalbot ved brudd. Disse må holde seg innenfor ufravikelige lovregler. Særlig setter arbeidsmiljøloven grenser for konkurranse- og kundeklausuler der forholdet egentlig er et ansettelsesforhold.

5. Salg av selskapet, drag-along og tag-along. En drag-along (medsalgsplikt) lar et selgende flertall kreve at alle selger på samme vilkår (slik at én som stritter imot ikke kan blokkere en exit). En tag-along (medsalgsrett) lar minoritetseiere bli med på et salg på samme vilkår (slik at de ikke blir sittende igjen med en ny majoritetseier de ikke har valgt).

Hvilke bestemmelser er viktigst for et ungt selskap?

Hvis du bare får noen få ting riktig fra start, la det være disse:

• Founder vesting. Dette er det store. Vesting betyr at gründere opptjener aksjene sine over tid (typisk over fire år, ofte med ett ettårs cliff) i stedet for å eie dem fullt ut fra dag én. I Norge bygges det inn i aksjonæravtalen gjennom good leaver/bad leaver-klausuler og tilbakekjøpsrett. Hvis en gründer slutter tidlig, kan selskapet eller de gjenværende gründerne kjøpe tilbake de ikke-opptjente aksjene, ofte til redusert pris. Det er dette som hindrer en tidlig avgang i å bli til "død kapital", og det er klausulen investorer ser etter først.

• Exit-klausuler. Hva som skjer, og til hvilken pris, når noen slutter. Knytt disse til en tydelig verdsettelsesmetode på forhånd, slik at en avgang ikke blir en krangel om hva aksjene er verdt.

• Forkjøpsrett. Førsterett til kjøp, slik at aksjer holder seg innenfor den eksisterende gruppen i stedet for å gå til utenforstående.

• Drag-along og tag-along. Slik at et fremtidig salg faktisk kan skje, og slik at mindre eiere er beskyttet når det gjør det.

• Beslutnings- og vetorett. Klarhet i hvilke store beslutninger som krever bred enighet, uten å binde selskapet på hender og føtter i de daglige avgjørelsene.

• IP og konfidensialitet. Sørg for at det gründerne skaper tilhører selskapet, og at selskapskritisk informasjon blir værende inne.

Verdien ligger i å være tidlig ute

De fleste aksjonærkonflikter har et gjenkjennelig utgangspunkt.

Enten ble det aldri inngått en avtale, eller så var avtalen så generell at den skapte flere spørsmål enn den besvarte.

En annen vanlig utfordring er at avtalen blir utarbeidet i oppstartsfasen og deretter liggende urørt, selv om selskapet, eierstrukturen og ambisjonene endrer seg betydelig.

Aksjonæravtalen er et klassisk eksempel på verdien av forebyggende juridisk arbeid. Den bør utarbeides mens samarbeidet fungerer godt, kostnadene er håndterbare og det fortsatt er enkelt å diskutere vanskelige situasjoner på en saklig måte.

Når konflikten allerede har oppstått, er arbeidet verken enkelt, rimelig eller ukontroversielt.

Avtalen bør være tilpasset den faktiske eierstrukturen, arbeidsfordelingen og planene for selskapet. En tilfeldig standardmal som ingen av partene fullt ut forstår, gir ikke nødvendigvis den beskyttelsen dere forventer.

Avtalen bør også gjennomgås når selskapet henter kapital, får nye eiere, endrer forretningsmodell eller går inn i en ny utviklingsfase.

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke en konkret juridisk vurdering av selskapet ditt. Hvilke bestemmelser dere trenger, avhenger av blant annet gründerteamet, eierstrukturen, utviklingsfasen og planene fremover.

Det er også nettopp derfor det kan være nyttig å ha en juridisk rådgiver som kjenner virksomheten og sørger for at avtalen blir utarbeidet og oppdatert før problemene oppstår.

FAQ

Hva er en aksjonæravtale?

En aksjonæravtale er en privat avtale mellom to eller flere aksjonærer.

Den fastsetter blant annet hvordan selskapet skal styres, hvilke rettigheter og plikter eierne har, hvordan aksjer kan overføres, og hva som skjer dersom en aksjonær ønsker å tre ut.

Avtalen trenger ikke registreres offentlig. Den er bindende for dem som har sluttet seg til den, innenfor rammene av aksjeloven og selskapets vedtekter.

Trenger medgründere en gründeravtale?

Ja, også et gründerteam med to personer bør ha tydelige avtalte regler for samarbeidet.

For gründere vil en gründeravtale normalt fylle den samme funksjonen som en aksjonæravtale. Den regulerer forholdet mellom eierne før det oppstår uenighet om ansvar, innsats, eierskap eller veien videre.

Hva er founder vesting?

Vesting innebærer at gründernes rett til å beholde aksjene knyttes til fortsatt innsats over en bestemt periode.

En vanlig modell er opptjening over fire år, ofte med en innledende periode på ett år før den første andelen anses opptjent.

I norske aksjonæravtaler gjennomføres dette gjerne gjennom regler om tilbakekjøp og ulike vilkår avhengig av hvorfor gründeren slutter. Formålet er å hindre at en person som forlater selskapet tidlig, beholder hele eierandelen.

Hva er exit-klausuler?

Bestemmelser som regulerer hva som skjer når en aksjonær slutter, inkludert gode leaver/bad leaver-vilkår og en forhåndsavtalt måte å verdsette aksjene på, slik at en avgang ikke blir til en strid om pris.

Er en aksjonæravtale juridisk bindende i Norge?

Ja. Den håndheves som en avtale og er bindende for alle som signerer den. Merk at den står under vedtektene og aksjeloven. Ved motstrid må aksjonæravtalen vike.