Legal advisory,
on the inside.
EN
/
NO
KI i juridiske tjenester: Hva 2026-dataene sier om kostnader
AI endrer juridiske tjenester – men hva betyr det for prisen?
For bare noen få år siden var de fleste juridiske avdelinger tilbakeholdne med å ta i bruk kunstig intelligens. I en undersøkelse gjennomført av Deloitte Legal i 2024 oppga 76 prosent at de ikke hadde tatt i bruk AI. Da Deloitte stilte det samme spørsmålet i 2026, var andelen redusert til bare 2 prosent.
Utviklingen handler imidlertid om langt mer enn hvorvidt juridiske avdelinger tar i bruk ny teknologi. AI er i ferd med å endre premissene for hvordan juridiske tjenester produseres og leveres, og dermed også forventningene til pris, leveringstid, kompetanse og organisering.
Det er særlig forholdet mellom effektivisering og prising som skiller seg ut. Klientene forventer at økt bruk av AI skal få betydning for både hva juridiske tjenester koster og hvordan de prises. Likevel har prismodellene i juridisk sektor så langt endret seg langt mindre enn selve teknologien.
Hva skyldes dette? Og hva betyr utviklingen for selskaper som ikke har en egen juridisk avdeling?
Denne artikkelen ser nærmere på disse spørsmålene, basert på to omfattende undersøkelser av utviklingen i markedet: Deloittes The AI Imperative: Reshaping of the Legal Industry og Thomson Reuters' Future of Professionals Report 2026.
Fra utprøving til etablert arbeidsverktøy
Utviklingen har gått raskt. Ifølge Deloitte har syv av ti juridiske avdelinger nå gått fra å eksperimentere med AI til å ta teknologien i faktisk bruk. Én av ti oppgir at AI allerede er fullt integrert i det daglige arbeidet i hele avdelingen.
Økt bruk følges også av økte investeringer. 79 prosent av de juridiske avdelingene oppgir at de har økt AI-budsjettet i løpet av det siste året. Blant disse var den gjennomsnittlige økningen 67 prosent.
Bruken er foreløpig mest utbredt på områder der arbeidet i stor grad består av dokumenthåndtering. Kontrakts- og kommersielt arbeid ligger i front, og rundt halvparten av respondentene oppgir at de allerede bruker AI i større skala til blant annet gjennomgang, oppsummering og sammenligning av dokumenter.
Samtidig forventer juridiske ledere at effekten vil bli langt større fremover. I gjennomsnitt anslås det at AI vil kunne effektivisere eller automatisere 28 prosent av arbeidet i juridiske avdelinger i løpet av de neste to til tre årene. For kontrakts- og kommersielt arbeid er anslaget 34 prosent.
Utviklingen har likevel en klar begrensning: Ansvar kan ikke automatiseres på samme måte som arbeidsoppgaver.
Selv juridiske avdelinger som har kommet langt i AI-bruken, ønsker at en person skal stå ansvarlig for det juridiske rådet som gis. Å la AI generere juridiske råd direkte til virksomheten uten menneskelig kontroll er fortsatt lite utbredt. 64 prosent av de juridiske avdelingene oppgir at de ikke bruker AI på denne måten i det hele tatt. Bare 24 prosent har etablert et eget rammeverk for kvalitetssikring av AI-bruken.
Klientene forventer at effektiviseringen skal få betydning for prisen
Det er her det oppstår et interessant avvik mellom utviklingen i markedet og klientenes forventninger.
Thomson Reuters har spurt ansatte i interne juridiske avdelinger hva de forventer av advokatfirmaene de benytter. 70 prosent svarer at det er svært viktig eller avgjørende at advokatfirmaene kan dokumentere effektivitetsgevinster som følge av AI, for eksempel gjennom raskere levering eller lavere kostnader. Bare 6 prosent mener at de fleste advokatfirmaene faktisk leverer dette.
Forventningene gjelder også selve prismodellen. 71 prosent mener at advokatfirmaene bør endre hvordan de tar betalt i takt med økt bruk av AI. Til sammenligning oppgir bare 28 prosent av advokatfirmaene at de faktisk har endret prismodellen som følge av AI.
Deloittes undersøkelse viser det samme fra klientenes side. Hele 85 prosent av General Counsels mener at AI vil påvirke hvordan advokatfirmaene priser juridiske tjenester. Samtidig oppgir 58 prosent at deres eksterne juridiske leverandører sjelden eller aldri tar opp hvilke gevinster AI kan gi. Bare 4 prosent har selv opplevd en konkret fordel som følge av at leverandøren bruker AI.
Effektiviseringen har med andre ord kommet inn i det juridiske arbeidet. Foreløpig har den i langt mindre grad kommet inn i prismodellen.
Hvor blir det av gevinsten?
Forklaringen ligger i stor grad i hvordan juridiske tjenester fortsatt prises.
Advokatfirmaene investerer betydelig i AI, og mange opplever et økende press for å ta teknologien raskere i bruk. Thomson Reuters fant at 38 prosent av ansatte i advokatfirmaer allerede opplever et økonomisk press for å fremskynde AI-satsingen.
Samtidig faktureres det meste av juridisk arbeid fortsatt etter medgått tid. Deloitte anslår at 72 prosent av juridisk arbeid i dag faktureres timebasert.
Det skaper en grunnleggende utfordring. Dersom AI gjør en oppgave mulig å løse på én time i stedet for tre, reduseres samtidig grunnlaget for faktureringen dersom prisen fortsatt beregnes ut fra antall timer. Effektivisering kan dermed føre til lavere inntekter for leverandøren, selv om klienten får et bedre og raskere resultat.
Deloitte peker derfor på at timebasert fakturering vil bli stadig vanskeligere å forsvare etter hvert som AI tas bredere i bruk.
Løsningen er imidlertid ikke så enkel som å bytte ut timepris med fastpris. En overgang til andre prismodeller krever en annen måte å organisere og styre juridisk arbeid på. Risikoen må fordeles annerledes, leveransene må defineres tydeligere, og forholdet mellom pris og resultat må vurderes på nytt.
Det er derfor også et mer grunnleggende spørsmål som melder seg: Hvem skal få gevinsten når teknologien gjør juridisk arbeid vesentlig mer effektivt?
Thomson Reuters fant at bare 3 prosent av advokatfirmaene beskriver strategien sin som en grunnleggende ombygging av virksomheten rundt AI. Dette er den delen av markedet som i større grad beveger seg mot resultatbasert prising, abonnementsmodeller og en arbeidsform der den juridiske leverandøren fungerer som en integrert del av klientens team.
For de fleste advokatfirmaer handler AI foreløpig om å gjøre den eksisterende modellen bedre, ikke om å endre selve modellen.
Klientene ønsker mer enn en lavere pris
Det er lett å lese disse tallene som et uttrykk for at klientene først og fremst ønsker billigere juridiske tjenester. Thomson Reuters' data viser imidlertid et mer nyansert bilde.
De interne juridiske miljøene som forventer endringer i prisingen, kan deles inn i tre grupper. Den største gruppen ber ikke om lavere priser. De etterspør først og fremst større forutsigbarhet.
Forutsigbarhet er samtidig det området hvor advokatfirmaene i minst grad leverer. Høyere priser for bedre resultater er det eneste området hvor leverandørene oppgir at de leverer mer enn klientene etterspør.
Dette understøttes også av Deloittes tall. Juridiske ledere forventer at andelen arbeid som faktureres etter medgått tid, vil falle fra 72 prosent til 44 prosent i løpet av de neste to til tre årene. I Europa, Midtøsten og Afrika forventes andelen å falle fra 74 prosent til 48 prosent.
Det er altså ikke nødvendigvis et ønske om å betale minst mulig. Det er et ønske om en prismodell som i større grad henger sammen med verdien av tjenesten og som gir klienten kontroll over kostnadene.
Dette kommer også til uttrykk i hvordan klientene ser på selve effektiviseringsgevinsten. 42 prosent mener at besparelsene som følger av AI, bør deles likt mellom leverandøren og klienten.
Det er et viktig poeng. Klientene forventer ikke nødvendigvis at leverandøren skal gi fra seg hele gevinsten ved økt effektivitet. De forventer at gevinsten skal fordeles på en måte som oppleves rimelig. Samtidig ønsker de å vite hva tjenesten vil koste før arbeidet starter, og de ønsker forutsigbarhet gjennom hele oppdraget.
Hva betyr dette for selskaper uten egen juridisk avdeling?
Ingen av de to rapportene undersøker selskaper uten egne jurister. Deloittes respondenter leder juridiske avdelinger med alt fra under 25 til over 200 ansatte. Thomson Reuters har undersøkt advokatfirmaer og de interne juridiske teamene som kjøper tjenester fra dem.
En scaleup med 60 ansatte og ingen egne jurister inngår derfor ikke i noen av utvalgene. For selskaper i denne situasjonen ser utviklingen annerledes ut.
Store selskaper bruker betydelige ressurser på å hente ut gevinstene ved AI selv. De ansetter legal engineers, tester AI-agenter og flytter mer juridisk arbeid internt. 61 prosent av de juridiske avdelingene eksperimenterer allerede med agentbasert AI, og rundt to tredjedeler oppgir at det er en prioritet å flytte arbeid fra eksterne leverandører til virksomheten selv.
Deloitte viser samtidig til at ekstern juridisk bistand typisk koster tre til fem ganger mer enn interne ressurser. Enkelte General Counsels har satt konkrete mål om å redusere eksterne juridiske kostnader med 20 til 40 prosent de neste tre årene.
For store selskaper kan det derfor være aktuelt å flytte mer juridisk arbeid internt. For selskaper i rask vekst uten egen juridisk avdeling er terskelen imidlertid langt høyere.
Det finnes ikke et juridisk team å bygge opp. Det er heller ikke nødvendigvis budsjett til juridiske teknologiplattformer, og virksomheten har kanskje ikke tilstrekkelig volum til å forsvare ansettelsen av egne jurister.
Den åpenbare snarveien kan da være en generell AI-chatbot. Men også juridiske avdelinger som har kommet langt i bruken av AI, er tilbakeholdne med å bruke teknologien til å gi juridiske råd uten involvering fra en jurist. Færre enn én av fire har dessuten etablert et rammeverk for å kontrollere kvaliteten på AI-genererte svar.
For selskaper uten egen juridisk avdeling oppstår dermed et særlig behov. De skal kunne dra nytte av teknologiens effektiviseringsgevinster, samtidig som de trenger tilgang til juridisk kompetanse og noen som faktisk står ansvarlig for rådene som gis.
Hvor Frank kommer inn
Ser man de to rapportene i sammenheng, blir utfordringen tydelig. Klientene ønsker å vite hva juridisk bistand vil koste før arbeidet starter. Samtidig forventer de at en del av effektiviseringsgevinstene som AI skaper, skal komme dem til gode.
Selskaper uten egen juridisk avdeling har i dag færre muligheter til å oppnå begge deler. De har verken et internt juridisk team som kan ta arbeidet hjem, eller nødvendigvis volumet til å bygge opp en slik funksjon selv.
Frank er utviklet for å møte dette behovet.
Vi er en integrert juridisk rådgivningstjeneste for selskaper i vekst som ikke har en egen juridisk avdeling. AI er en del av hvordan vi arbeider, men teknologien erstatter ikke det juridiske ansvaret. Bak hvert råd står en juridisk rådgiver som vurderer og kvalitetssikrer leveransen.
Modellen bygger på en tilnærming som foreløpig bare en liten andel av markedet har tatt i bruk. Vi arbeider som en forlengelse av klientens eget team og priser tjenesten etter leveransen, ikke antall timer.
Når du samarbeider med Frank, betaler du en fast pris. Du vet dermed hva den juridiske kostnaden er før arbeidet starter, og slipper at effektivisering automatisk fører til en uforutsigbar faktura.
Alle juridiske tjenesteleverandører bør kunne forklare hva som skjer med tiden AI sparer dem. Vi mener klientene har krav på et tydelig svar.
Hvis du vil vite hvordan vi har valgt å løse dette, tar du kontakt med oss.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan brukes AI i juridiske tjenester i dag?
AI brukes i dag først og fremst til oppgaver som er knyttet til dokumenter. Det gjelder blant annet gjennomgang og oppsummering av kontrakter, utarbeidelse av førsteutkast, juridisk research og søk etter informasjon i store mengder dokumenter.
Deloitte fant at rundt halvparten av juridiske avdelinger i selskaper allerede bruker AI i større skala til dokumentgjennomgang. Juridiske råd som gis direkte til virksomheten uten involvering fra en jurist, er fortsatt lite utbredt.
Vil AI gjøre juridiske tjenester billigere?
AI gjør mye juridisk arbeid raskere, og klientene forventer at dette skal få betydning for prisen. 85 prosent av General Counsels i Deloittes undersøkelse mener at AI vil endre hvordan advokatfirmaene priser arbeidet sitt.
Om kostnaden faktisk blir lavere, avhenger imidlertid av hvordan leverandøren tar betalt. Ved timebasert fakturering betyr ikke en raskere jurist automatisk en lavere regning.
Er timebasert fakturering på vei ut?
Ikke på kort sikt, men juridiske ledere forventer en betydelig reduksjon i bruken av timebasert fakturering.
I Deloittes undersøkelse forventes andelen arbeid som faktureres etter medgått tid, å falle fra 72 prosent i dag til 44 prosent i løpet av de neste to til tre årene.
Kan jeg bruke en AI-chatbot i stedet for en jurist?
Til generell informasjon kan en chatbot være nyttig. Når beslutningene har reelle juridiske eller økonomiske konsekvenser, er behovet et annet. Det kan for eksempel gjelde arbeidsavtaler, aksjonæravtaler eller spørsmål om personvern.
I slike situasjoner er det behov for noen som kan vurdere problemstillingen og stå ansvarlig for rådet som gis. Selv juridiske avdelinger med betydelige ressurser er forsiktige med å la AI gi råd direkte til virksomheten. 64 prosent bruker ikke AI på denne måten.
Hvor mye juridisk arbeid kan AI automatisere?
Juridiske ledere i selskaper anslår at AI i gjennomsnitt kan effektivisere eller automatisere 28 prosent av avdelingens arbeid i løpet av de neste to til tre årene, ifølge Deloitte.
Anslaget er høyest for kontrakts- og kommersielt arbeid, hvor det ligger på 34 prosent. For spesialiserte områder som konkurranserett er anslaget 19 prosent.
Kilder
Skrevet av
Meagan Leber
meagan@frank.legal
